USAs president Donald Trump har fremstilt Grønland som en nasjonal sikkerhetsprioritet. Bak denne retorikken synes imidlertid presset å være nært knyttet til interessene i den amerikanske teknologisektoren.
Grønlands enorme territorium, rike mineralforekomster og lille befolkning gjør øya til en attraktiv inngangsport til viktige ressurser for avanserte industrier. I denne sammenhengen er det ikke overraskende at USA vurderer en overtakelse. Amerikanske teknologimilliardærer var blant de viktigste økonomiske støttespillerne til Trumps 2024-kampanje. Slik støtte kommer sjelden uten forventninger.
Hvorfor Grønland igjen ble aktuelt for Trump
En av de første gangene Trump diskuterte Grønland var i august 2019, under hans første presidentperiode. I et intervju med journalister bekreftet Trump at han vurderte ideen, og kalte det “en stor eiendomshandel.” Likevel bekreftet han på det tidspunktet at dette ikke ville bli en hovedprioritet.
Seks år senere har Trumps prioriteringsliste endret seg.
Hendelsene som har utspilt seg de siste dagene burde ikke overraske noen. Under Trumps valgkamp i 2024 dukket Grønland stadig opp igjen. Gang på gang omtalte Trump dette som en tapt mulighet.
Deretter, omtrent én måned før han tiltrådte, beskrev han amerikansk “eierskap og kontroll” over Grønland som “en absolutt nødvendighet.”
Denne besettelsen av øya oppstod ikke i et vakuum. Snarere fremstår det som at Trump fungerer som et politisk redskap for allerede eksisterende teknologiske ambisjoner.
Private Capital sine arktiske ambisjoner
Det siste tiåret har en blanding av teknologimilliardærer, venturefond og spekulative startups bygget opp posisjoner knyttet til Grønland.
Etter hvert som denne gruppens ambisjoner har vokst, har Trump fremstått som det mest villige redskapet for å omgjøre private teknologiske ønsker til statlig politikk.
Grønlands største trekkplaster er forekomsten av sjeldne jordmineraler som er avgjørende for moderne elektroniske apparater. Siden Trumps første presidentperiode har personligheter som Bill Gates, Michael Bloomberg og Jeff Bezos vist en vedvarende interesse for øya.
I følge Forbes har de tre milliardærene investert i KoBold Metals siden 2019, kort tid etter at Trump først uttrykte interesse for å kjøpe Grønland. Investeringene ble gjort gjennom Breakthrough Energy, et fond ledet av Gates.
I 2022 ble OpenAI-grunnlegger Sam Altman med som investor via sitt venturefond Apollo Projects. Andre rapporter viser at selskapet også har fått støtte fra Mark Zuckerberg og hedgefondet Andreessen Horowitz.
Utover gruvedrift har Grønland også vakt oppmerksomhet som testområde for krypto-native styrings- og finansieringsmodeller.
Peter Thiel, en mangeårig Trump-alliert, har støttet Praxis. Denne startupen, ledet av CEO Dryden Brown, ønsker å etablere en såkalt “nettverksstat.”
Praxis har åpent vurdert Grønland som et mulig sted og har hentet inn over $ 525 millioner for å utvikle en ny by med redusert regulering og tokeniserte realverdier, og posisjonerer øya som en grense for krypto-basert byutvikling.
Med Grønland tilbake i rampelyset posisjonerer utvinnings- og eksperimentelle aktører seg for tilgang.
Faktisk er dette nettet av private interesser ikke lenger henvist til sidelinjen. Nå krysser det direkte med Trumps styringskrets.
Hvilke investorer har direkte påvirkning på policy?
Samsvaret mellom Kalaallit Nunaat-fokuserte kommersielle interesser og Trumps styringsmiljø strekker seg inn i administrasjonen selv.
Noen personer med koblinger til selskaper som kan dra nytte av Grønlands ressurser har nå stillinger som direkte påvirker amerikansk politikk.
Howard Lutnick, Trumps handelsminister, var tidligere leder for Cantor Fitzgerald, hvis tilknyttede hedgefond har støttet Critical Metals Corp, et selskap som jobber for mineralprosjekter knyttet til Grønland.
Som rapportert av The New Republic har investorene bak dette selskapet betydelig overlapp med de bak Trump Media. Mange av de samme personene puttet flere hundre millioner dollar inn i Trumps nyeste presidentkampanje.
Amerikanske diplomatiske utnevnelser har også gjenspeilet denne sammenkoblingen.
Forrige måned utnevnte Trump Ken Howery, en tidligere venturekapitalist, til USAs ambassadør i Danmark. Howery har bakgrunn som PayPal-leder og har vært nær samarbeidspartner av Peter Thiel og Elon Musk under selskapets tidlige år.
Etter hvert som Grønland havner enda mer i Washingtons strategiske søkelys, virker nasjonal sikkerhet mer som en offentlig begrunnelse enn en hoveddrivkraft. I stedet er det disse milliardærene med klare kommersielle interesser som synes å drive utviklingen på øya.